«Håper de ikke vet hvordan vi har det hjemme”

Posted on Updated on

I kveld er det artistgalla, og Marion Ravn forteller til VG:

”Claudette var veldig stolt av huset sitt, men jeg synes det var forferdelig å se, og hadde så innmari lyst til å gråte. Men så vil man ikke være frekk og stå der og grine heller (…) Samtidig sang og danset vi mye, og det var utrolig gøy å oppleve deres kultur (…) Jeg skulle være med dem og spise middag, små fisk som de kokte i skittent sølevann med litt salt (…) Det er nesten så jeg håper de ikke vet hvordan vi har det hjemme” http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10079237

VERSUS:

«– Følelsestunge framstillinger av barn i slummen eller barn rammet av sykdommer som HIV/aids, kan virke positivt for bistandsorganisasjonens kortsiktige mål, men er på lang sikt farlige for ofrene spesifikt og Afrika generelt, sier Martin Nkosi Ndlela til Ny Tid. Han kommer fra Zimbabwe og jobber nå som førsteamanuensis i medievitenskap ved Høgskolen i Hedemark. Som eksempel nevner han nettopp artistgallaer og reklamefilmer for SOS-barnebyer og andre fadderorganisasjoner.»

Sitatet er hentet fra en sak jeg skrev for Ny Tid om artistgallaen 2008, som er like aktuell i dag. Jeg finner ikke saken på web, derfor legger jeg den ut her, både som PDF og som tekst. (Beklager mange linjeskift, men sånn blir det når man kopierer fra PDF. Anbefaler derfor å lese saken på PDF: veldedighet1, veldedighet2, veldedighet3, veldedighet4, veldedighet5, veldedighet6.)

Slik kan DU kjøpe deg god samvittighet

Lørdag 13. desember skal Morten Harket opptre på TV 2s artistgalla til inntekt for mennesker i nød. Veldedighet virker mot sin hensikt, mener afrikanske eksperter.

Av Kaare M. Bilden

NYE LØSNINGER

Les de konkrete anbefalingene om hvordan SOS-barnebyer og artistgallaene kan endre sine framstillinger for å gi et annet inntrykk av årsakene til fattigdom.

Veldedighetskos. Det knitrer i peisen. Gløggen

står på lunk. En reklamefilm fra SOS-Barnebyer

ruller over flatskjermen, og det er lett å få

dårlig samvittighet. Vi er nå midt inne i veldedighetssesongen.

Ingen måneder kan måle seg

med desember når det kommer til innsamling

av penger fra privatpersoner til humanitære

organisasjoner.

– Folk kommer tettere på de viktige verdiene

i livet, og tenker mye på familie. Jula

vekker givergleden, alle de humanitære organisasjonene

merker dette, sier Synne Rønning,

informasjonssjef i SOS-barnebyer.

Lørdag 13. desember arrangerer TV 2 artistgalla,

der pengene går til Flyktninghjelpen.

Gallaen skal ledes av Marte Stokstad og Blomster-

Finn. I tillegg skal Jo Nesbø, Mira Craig,

Morten Harket, Line Verdal, Marit Larsen og

andre kjendiser hjelpe til.

– Følelsestunge framstillinger av barn i

slummen eller barn rammet av sykdommer

som HIV/aids, kan virke positivt for bistandsorganisasjonens

kortsiktige

mål, men er på lang sikt farlige

for ofrene spesifikt og

Afrika generelt, sier Martin

Nkosi Ndlela til Ny Tid.

Han kommer fra Zimbabwe og jobber nå

som førsteamanuensis i medievitenskap ved

Høgskolen i Hedemark. Som eksempel nevner

han nettopp artistgallaer og reklamefilmer for

SOS-barnebyer og andre fadderorganisasjoner.

– Ensidig negativitet og generaliseringer

i veldedighetsorganisasjonenes reklamebilder

skaper negative stereotyper av Afrika og i noen

tilfeller avhumanisering, mener Ndlela.

Kompliserte budskap

«TV-aksjonens bildebruk er ikke til Afrikas

beste, men er snarere et hinder for langsiktig

utvikling», skrev Sindre Olav Edland-Gryt

i Studentenes og akademikernes internasjonale

hjelpefond (SAIH) i en kronikk her i

Ny Tid 22. februar i år. Professor Terje Tvedt

har i mange år studert det han kaller det norske

godhetsregimet, og skrev i siste utgave av

tidsskriftet Samtiden en artikkel der også han

retter kritikken mot NRKs TV-aksjon. Denne

artikkelen har de siste ukene ført til en debatt i

Dagbladet. Så, mandag 8.

desember viet Dagbladet

to sider til en artikkel om

Morten Harket som promoterer

TV 2s artistgalla,

og ringen er sluttet.

Sam Chimaobi, leder av African Youth i

Norge, er enig med Ndlela i at gode intensjoner

kan få negative konsekvenser.

– Artistgallaer og reklamefilmer for fadderorganisasjoner

er eksempler på en stakkarsliggjøring

som vestlige medier ofte bedriver

overfor afrikanske mennesker, sier han.

Chimaobi mener disse reklamefilmene gir

inntrykk av at afrikanske foreldre er ute av

stand til å ta vare på barna sine.

– Dette er forkastelig, og fungerer som ei

sovepute. Publikum kan lene seg tilbake og tenke:

«Ah, nå har jeg gitt 200 kroner. Da har jeg

gjort mitt, og kan ha god samvittighet». Men

artistgallaer og fadderskap bidrar ikke til å gjøre

noen med årsakene til urettferdigheten. Tvert

imot bidrar veldedighet til å skape et avhen-

SOS-barnebyer

􀁎􀀀Opererer i 132 land, har 470 barnebyer og

totalt 1700 SOS-program

􀁎􀀀25.000 ansatte globalt, 50 i Norge.

􀁎􀀀Omsetning i 2007: 365 millioner kroner

gighetsforhold der de rike må gi til de fattige,

sier Chimaobi.

Synne Rønning i SOS-barnebyer er enig i

at det er utfordringer ved måten vi diskuterer

fattigdomsproblemer på i Norge.

– I en ideell verden hadde vi ikke hatt fattigdom

og utfordringer som gjør at vi trenger å

samle inn penger til barn i andre deler av verden.

Det er vanskelig å kommunisere et komplisert

budskap i en reklamefilm, altså på 30

sekunder, sier hun.

– Vi jobber langs to hovedspor: Vi forebygger

at barn blir alene og hindrer at familier går

i oppløsning. Dessuten gir vi et nytt hjem til

barn som er foreldreløse eller som har familier

som ikke evner å ta vare på dem, ved å bygge

barnebyer, forteller Rønning.

SOS-barnebyer jobber også gjennom andre

kanaler og sender eksempelvis ut er magasin til

sine givere fire ganger i året.

– Dessuten prøver vi å få mediene interessert

i denne problematikken på et dypere nivå,

men det er vanskelig. Vi spiller på lag med

tv-kanalene for å skape oppmerksomhet blant

giverne, og vi når bredt ut med et budskap.

Spørsmålet blir jo da om det hadde vært bedre

å la være, sier Rønning.

TV2 mener det ikke er relevant for programlederne

å uttale seg om artistgallaen.

Roller. I 2008 har det gått flere debatter om innsamlingsaksjoner på tv. I vår trykket Ny Tid en

kronikk med tittelen «TV-aksjon mot sin hensikt» signert Studentenes og akademikernes internasjonale

hjelpefond (SAIH), og nå i høst har professor Terje Tvedt dratt i gang en debatt der blant

andre Christian Borch, en av programlederne for NRKs tv-aksjon, har tatt til motmæle.

Når Ny Tid kontakter TV 2 for å spørre om vi kan få et intervju med programlederne for

artistgallaen 13. desember får vi beskjed om at det ikke vil være relevant å snakke med programlederne,

Marte Stokstad og Finn Schjøll. TV 2s informasjonsavdeling svarer at det vil

være mer relevant for Ny Tid å snakke med Flyktninghjelpen, og ikke med programleder, da

Marte Stokstads funksjon er å være vertskap for selve sendingen og sceneshowet.

TV 2 mener altså at det er vanntette skott mellom selve sendingen og innholdet, og at

spørsmål om innholdet må rettes til Flyktninghjelpen. Ny Tid svarer at vi har snakket med

Flyktninghjelpen, men at vi i tillegg ønsker å snakke med programlederne, fordi vi nettopp

vil sette fokus på sammenhengen mellom innhold og form.

– Programlederen er leid inn som vertskap for tv-sendingen og dette faller utenfor oppgaven

hun har fått av TV 2, svarer Benedikte Hagesæther i Informasjonsavdelingen i TV 2.

Roller. I 2008 har det gått flere debatter om innsamlingsaksjoner på tv. I vår trykket Ny Tid en

kronikk med tittelen «TV-aksjon mot sin hensikt» signert Studentenes og akademikernes internasjonale

hjelpefond (SAIH), og nå i høst har professor Terje Tvedt dratt i gang en debatt der blant

andre Christian Borch, en av programlederne for NRKs tv-aksjon, har tatt til motmæle.

Når Ny Tid kontakter TV 2 for å spørre om vi kan få et intervju med programlederne for

artistgallaen 13. desember får vi beskjed om at det ikke vil være relevant å snakke med programlederne,

Marte Stokstad og Finn Schjøll. TV 2s informasjonsavdeling svarer at det vil

være mer relevant for Ny Tid å snakke med Flyktninghjelpen, og ikke med programleder, da

Marte Stokstads funksjon er å være vertskap for selve sendingen og sceneshowet.

TV 2 mener altså at det er vanntette skott mellom selve sendingen og innholdet, og at

spørsmål om innholdet må rettes til Flyktninghjelpen. Ny Tid svarer at vi har snakket med

Flyktninghjelpen, men at vi i tillegg ønsker å snakke med programlederne, fordi vi nettopp

vil sette fokus på sammenhengen mellom innhold og form.

– Programlederen er leid inn som vertskap for tv-sendingen og dette faller utenfor oppgaven

hun har fått av TV 2, svarer Benedikte Hagesæther i Informasjonsavdelingen i TV 2.

Han tar kritikken på alvor og mener dette er en

viktig debatt, men han mener at kritikken ikke

er relevant for Flyktninghjelpens artistgalla.

– All bistand står i fare for å gjøre mottaker

avhengig av bistand, men dette er mer relevant

for den statlige bistanden, enn for innsamling

av midler fra privatpersoner, sier han.

Vestvik forklarer at Flyktninghjelpen samler

inn penger for å skaff e frie ressurser.

– Ved at mange støtter oss kan vi selv bestemme

hvor vi vil gjøre vår innsats. Nå er det

lett å få midler til Afghanistan, fordi det er mye

oppmerksomhet om dette landet i mediene,

mens det ikke er noen mediedekning av Den

sentralafrikanske republikk. Vi samler derfor

inn midler som vi kan bruke i de områdene vi

mener nøden er størst, sier han.

– Krenkende bilder

Hva om kritikerne hadde fått

lov til å være programledere

for artistgallaen eller regissører

for reklamefi lmene for

SOS Rasisme? Hva ville de

gjort annerledes?

– Jeg skulle ønske de

kunne trekke inn litt mer

om hvilken rolle vesten spiller, svarer Sam Chimaobi

i African Youth.

– De tenker kanskje at det ligger utenfor

organisasjonenes mandat, men det trenger jo

ikke bli altfor komplisert og politisk, selv om

man også snakker litt om årsakene til fattigdommen.

Bare se på hva vi importerer, se på

prisen på råvarene vi kjøper fra fattige land, og

se på handelspolitikken som føres. Det er disse

sammenhengene som må fram i lyset, slik at

vi kan gjøre noe med de bakenforliggende årsakene.

Det er mulig organisasjonene er redde

for at dette blir for politisk, men årsakene til

fattigdom er politiske, veldedighet løser ikke

problemene, mener han.

Martin Nkosi Ndlela vil oppfordre organisasjonene

til å unngå tekster og bilder som

framstiller Afrika som et homogent område,

men vise til mangfoldighet og diversitet på

kontinentet.

– Geografi sk sett er

Afrika kjempestort, og det

er derfor naturlig at det

skjer mye. Utbredelse av

fattigdom, sykdom og krig

i enkelt deler speiler ikke

nødvendigvis situasjonen

for hele kontinentet, sier

Ndlela.

Han mener at også reklame

for veldedighet må underlegges et etisk

regelverk, eksempelvis en vær-varsom-plaktat.

– Barn i krise blir ofte brukt for å oppnå kommersiell

gevinst, og jeg synes bruken av barnebilder,

særlig krenkende bilder av barn uten klær

eller døende barn, i brukt for å samle inn penger

er en form av utnyttelse, og kommersialisering av

lidelse. Dette er muligens i strid med FN barnebeskyttelsespolitikk,

mener Ndlela.

– Ikke relevant

Synne Rønning mener kritikken er mer relevant

for andre organisasjoner enn SOS-barnebyer.

– Vi er jo politisk og religiøst nøytrale, og

jobber aktivt for å inkludere landsbyboerne

lokalt for å løse problemene. Vi deler ikke ut

mat, vi deler ut såkorn, og slik vil vi unngå å

skape et avhengighetsforhold. Dessuten gir vi

lån, veiledning og rådgivning, så dette bryter

med den mer tradisjonelle giverkulturen som

vi har sett tidligere. Vårt mål er også at barna i

SOS-barnebyene gjennom langsiktig omsorg

og utdanning vokser opp og blir selvstendige

voksne og ressurser for sine land, sier hun.

Rolf A. Vestvik takker for innspillene, og

svarer at Flyktninghjelpen forsøker å trekke inn

strukturelle forklaringer for eksempel i analysen

av Kongo.

– Her poengtere vi at råvaresituasjonen der

er en viktig årsak til at mennesker drives på fl ukt.

Samtidig har vi som nødhjelpsorganisasjon

vår primærkompetanse på å hjelpe fl yktninger,

mens andre organisasjoner har kompetanse på

økonomiske strukturer og handelspolitikk. Det

er viktig at organisasjonene ikke sprer seg for

mye, man må ha et klart fokus, sier han.

– Vil noen av innspillene dere har fått her, bli

tatt til følge i artistgallaen på lørdag?

– Ja, vi har for eksempel en reportasje fra

Georgia som starter med et nyhetsinnslag som

forklarer hva som skjedde der og hvorfor. Innslagene

vi skal vise fra felt er faktisk lengre enn det en

reportasje på Dagsrevyen er, avslutter Vestvik. 􀁎

Privatpersoners pengegaver til veldedige

organisasjoner øker til tross for fi nanskrisa.

– Nei, vi har ikke merket noen nedgang. Pilen går oppover, og det har den gjort de siste ti

årene. Vi har også vokst gjennom økonomiske nedgangstider tidligere, sier Synne Rønning

i SOS-barnebyer.

– Vi har ikke merket noen nedgang i givergleden på grunn av fi nanskrisa, men ligger

omtrent på samme nivå som i fj or, forteller Rolf A. Vestvik i Flyktningehjelpen.

Verken Norad eller Statistisk sentralbyrå har oversikt over hvor mye penger de humanitære

organisasjonene hvert år samler inn fra privatpersoner. Men SSB har via skatteoppgjøret regnet

ut at i 2006 var det 416.000 nordmenn som førte opp gaver til humanitære organisasjoner

i selvangivelsen, og i snitt ga de ca 3200 kr hver. Dette gir en total på 1,3 milliarder kroner,

men da er altså ikke mindre beløp, som ikke er ført opp på selvangivelsen tatt med. 􀁎

– Hindrer utvikling

Magnus Bjørnsen er daglig leder i Fellesrådet

for Afrika. Han mener at framstillingen av

Afrika som et kontinent der folk ikke gjør så

mye annet enn å sulte mens de venter på vestlig

hjelp, er et av de største problemene kontinentet

står ovenfor.

– Det er lite nytt i at Afrika er «håpløshetens

kontinent» og framstilles som en antitese

til vestlig framskritt, rasjonalitet og opplysning.

Slike historier har vært en del av vestens selvbilde

helt siden de første møtene med afrikanere. I

et slikt lys kan man si at det går en klar linje fra

kolonitidens framstilling av usiviliserte barbarer

som trenger vår frelse, til dagens stakkarsliggjøring

av et helt kontinent gjennom bilder og

historier hvor løsningen på Afrikas utfordringer

ikke ligger hos afrikanerne selv, men utenfor

kontinentet – i mer vestlig velvilje og veldedighet.

Disse utrolig ensidig framstillingene av et

komplekst, mangfoldig og på mange måter rikt

kontinent, er farlige av flere grunner, sier han.

I 1999 ble det presentert en studie i Nederland

som konkluderte med at den utbredte

negative oppfatningen av Afrika blant vestlige

investorer har to konsekvenser.

For det første at

kontinentet mottar mindre

investeringer og for

det andre at de midlene

som investeres, ender opp

i høyrisikoprosjekter med

høy potensiell avkastning,

men tilsvarende få sosiale

og utviklingsmessige ringvirkninger.

– Fokus flyttes vekk fra de egentlige årsakene

til Afrikas problemer, strukturene som er

med på å skape og opprettholde kontinentets

fattigdom. Det er mye enklere å gi noen tiere

i måneden, enn å spørre hvordan vår egen

handelspolitikk hindrer økonomisk utvikling i

Afrika. Og her har veldedighetsbransjen funnet

sin nisje i markedet, sier Magnus Bjørnsen.

– Gjelder kritikken din alle bistandsorganisasjonene,

eller er det forskjeller?

– Det er stor forskjell på de ulik organisasjonene.

På den ene siden har du organisasjoner

som samler inn penger til bistand, men som

samtidig kombinerer dette med å jobbe for å

endre de økonomiske strukturene. Britiske

Oxfam er kanskje det beste eksempelet her.

På den andre siden har du organisasjoner som

nesten utelukkende er

veldedighetsorganisasjoner,

som i liten grad har

fokus på årsakene til fattigdom.

SOS-Barnebyer

og Plan er eksempler på

slike organisasjoner, sier

Bjørnsen.

Rolf A. Vestvik er samfunns-

og informasjonssjef

i Flyktninghjelpen.

Flyktninghjelpen opererer i 17 land og har 2600 ansatte globalt, 100 ved hovedkontoret i Oslo.

Totalbudsjettet i 2007 var på 843 millioner, av dette var 10 millioner innsamlede midler fra privatpersoner.

Advertisements